London 5.-10. august 2025
Gunnar og jeg dro til London med forventninger til gode opplevelser. Flyet gikk kl. 7.50 og to timer senere landet vi på Gatwick (flytid 1 3/4 t). Forventningene ble innfridd fra første stund. Nydelig temperatur i London hele uken, omtrent samme temperatur som vi hadde store deler av juli på Vestlandet (24-25 gr C). Vi hadde bestemt oss for å bo «billig» (ingenting i London kan sies å være billig, spesielt ikke overnatting) siden vi har separate soverom. The Dolphin Inn var enkelt men det var rent og sengene var gode. Det lå sentralt til i Paddington med t-bane like i nærheten og Hyde Park like rundt hjørnet. Vi reiste mye med t-banen og fikk mye «tube wind» i håret, selv om reklamen for Wella mente at håret vårt fortjente bedre. London skuffet altså ikke. Bare du klarer å unngå å bli trakket flat på undergrunnsstasjonene og du får deg sitteplass på togene, så går det veldig bra. Der kommer alltid et tog – og det går fort. I motsetning til undergrunnen i København, så er togene i London bemannet med togfører. Den første t-banen åpnet i 1863 for at folk lettere kunne bevege seg mellom de forskjellige togstasjonene.
Selvmord ved å hoppe ut i traseen når toget kommer har skjedd siden undergrunnen åpnet i. Fra 1940 til 1990 var det 3240 tilfeller, 64% menn og de var relativt unge. I 2001 var det ca 125 tilfeller, i 2004 var det ett tilfelle i uken. I 2008 hadde Northern Line den tvilsomme ledelsen med 145 tilfeller av selvmord mens Jubilee Line lå nederst på statistikken med «bare» 27 tilfeller, totalt 643 tilfeller på alle toglinjene. Av totalt reisende pr. år som er ca 1 milliard er det beregnet til å være et tilfelle pr 300 millioner reisende. Vi så ingen som ønsket å avslutte livet da vi var der, men jeg så hvor lett det kunne gjøres om ønsket var der. Det har vært tilfeller av overlevelse etter et slikt selvmordsforsøk. Da blir vedkommende tiltalt for grov forstyrrelse av lov og orden og forsinkelse av togtider!!
Togene kommer altså susende inn på stasjonen med en trengsel av folk som vil være med toget. Der er stadig advarsler om ikke å stå forbi den gule linjen nær toget, og det sies over høytaleren i ett sett: «mind the gap between the train and the platform». Intensiteten og hvor ofte det sies avhenger av hvilken linje du reiser med. Der har vært noen tilfeller av ulykker grunnet stor trengsel på plattformen. I 1987 var der en brann på Kings Cross stasjonen som spredte seg til billetthallen. 31 omkom. Der har også vært begått mord på undergrunnen. Kieran Kelly, kjent som «underground serial killer» drev og skubbet folk under togene på Northern Line over en periode på 20 år. Han sa selv at han drepte 30 mennesker på t-banen men det reelle taller er ikke kjent. Hans første offer var en venn. Etterat han skjønte hvor lett det var å komme unna uten å bli tatt, sto han frem flere ganger som vitne om selvmord, selv om Kieran hadde dyttet de.
Men altså, ingen stengsler som åpnet seg mellom toget og plattformen når toget sto der, og som lukket seg før toget kjørte fra stasjonen. Det skjer nemlig i København, der hvor Gunnar og jeg reiser hver sommer med venner på jazzklubb. Undergrunnen i København er også et fantastisk tilbud. Togene der er førerløse og hver linje har egne spor. Nå må det imidlertid legges til at undergrunnsnettet i København er ca. 10 år gammelt og at det ikke rekker over et så stort område som det gjør i London.
Rystelser på Dolphin Inn.
På våre enkle rom på Dolphin Inn kunne vi høre rumlingen av tog som kom og gikk på Paddington stasjon. Hos Gunnar, som bodde på «ground floor» kunne vi merke svake ristinger. Ørepropper kom vel med. Vi tror at folk som opprinnelig eide husene må ha vært opptatt av å kvitte seg med de, og nå er alle husene i Norfolk Square (Dolpin Inn’s adresse), gjort om til hoteller. Jeg lurer på om man hører rumlingen av tog like godt i alle hotellene. Kanskje hotellene priser oppholdet etter hvor mye eller lite en kan høre rumlingen.
Dyreliv i London.
To
ganger da vi gikk i gaten bortenfor Norfolk Square så vi rev. Der er
altså en revebestand i Paddington. En av gangene så vi to rever som
var ute på jakt etter mat, den ene med en mus i kjeften. Den kom seg
kjapt over gaten og forsvant mellom busker og trær, mens den andre
hadde ventet for lenge og kom seg ikke over gaten med det samme
grunnet biltrafikken. Den fikk mye oppmerksomhet fra turister,
inklusiv Gunnar og jeg, som alle fotograferte den. Like før det ble
grønn mann i lyskrysset, for den over gaten og etter den første
reven. Det er uvisst om de delte byttet den første hadde i kjeften,
mellom seg.
Ekorn er der mange av i Hyde Park. Vi så et eksemplar som kom like forbi da vi var inne i en del av parken hvor det ble dyrket tomater, agurker, gresskar og mange andre sorter grønnsaker og urter. Der kunne folk komme og lære om dyrking og det så ut som alt fikk stå i fred selv om det ikke var en hage som var innelåst.
Parker i London
Hyde park er selvsagt parken med stor p i London. Den er stor og der finns alt fra italiensk stil og monumenter til rosehager og store marker med villblomster. Innimellom er der små og store vann som The Serpentine som er som en liten innsjø. Navnet har den fordi vannet bukter seg som en slange. Like ved The Serpentine ligger Kensington Gardens med Kensington Palace hvor Lady Di bodde i 15 år.
Themsen
Themsen som er er 346 km lang, er midtpunktet i London og grunnen til at romerne anla en by der i år 43 e.k. med navnet Londinium. Themsen, med sitt opphav i Glouchestershire, renner gjennom mange byer, bl.a. Reading og Oxford. Den munner ut i Nordsjøen. Alle opplysninger på nettet bedyrer at vann fra Themsen er trygt å drikke. På vårt hotellrom ble det tvert imot frarådet å drikke themsenvann. Det blir renset etter alle kunstens regler og 70% av husholdningsvannet i London kommer fra Themsen. Både renset og urenset kloakk slippes ut her. Urenset kloakk fordi rensekapasiteten er for liten i forhold til mengden kloakk. I London kan innbyggerne altså ha brukt sitt vann opp igjen mange ganger.
På 1800-tallet ble der bygget en rensestasjon som gjorde at Themsen, kalt The great stink, stinket mindre. Rensestasjonen, kalt Crossnes Pumping Station renset kloakken og pumpet den ut ved høyvann. Den er forlengst utdatert og har lagt og forfalt men blir nå tatt vare på og er under oppussing.
Når det gjelder tidevann, så er Themsen påvirket av det med opptil 5,5 meter forskjell på lavvann og høyvann, og gjerne 7 meter ved heftig regn. Det har skjedd at gater er blitt oversvømmet når tidevannet går over sine grenser med kloakk og regnvann.
Det bygges nå et nytt underjordisk kloakksystem som er som en egen elv under Themsen. Den skal være ferdig i våre dager og har kostet det offentlige så mye at jeg har problemer med å skrive tallet (tall kan lett gå i surr for meg). Annleggstiden har vært 8 år. Unødvendig å si at Themsen har vært brukt til mange aktiviteter fra båttrafikk, fiske, klesvask og nå igjen – drikkevann.
Lunsjtur på Temsen
Vi gikk ombord i sightseeingbåten som vi skulle spise lunsj på i Towerhill Pier. I Towerhill, som ligger i øst-London har det bodd mennesker siden steinalderen. I Towerhill Castle har det blitt utført svært mange henrettelser. Det var forbeholdt de mer kjente og rike personene å bli hengt på toppen av Towerhill, mens de av lavere rang ble sendt til mindre kjente steder for å legge hodet på skafottet.
1 1/2 time i båt på Themsen med deilig lunsj er virkelig å anbefale. Å se byen med de flotte gamle og nye bygningene fra elven er en flott opplevelse.
Så alt i alt, London skuffer ikke. Det er en levende by som byr på et mangfold av opplevelser. Parlamentet og St Pauls Cathedral er nesten umulig å beskrive, det må oppleves. Det finnes palasser og ikoniske bygg som er åpen for turister, ikke billig å gå inn der, men engelskmennene trenger hvert pund de kan få inn – til vedlikehold. Parlimentet (Westminster Palace) mangler grundig opprustning og siden dette er så dyrt og komplisert blir det mer som en pågående flikking av skader der hvor det er mest påkrevet.
Jeg anbefaler London når du skal ha din neste byferie.
Kommentarer
Legg inn en kommentar